 |
| Høst-ill. |
Side 36-41
STJERNER
Stjerner,
mine venner,
Hold
fast på ditt kall.
Lys
over verden med glede.
Se
at vi favner deg. Smil til vår jord.
Vinteren
nærmer seg. Natten er mørk.
Stjernene
stråler. En hyllest, en takk.
Vi
skuer ditt ansikt. Ditt øye er gull.
Din
ømhet og klarhet er lykt på vår sti.
Du
er oss et bilde, et levende tegn
På
skaperens allmektige visdom.
Stjerner
er en gåte
Som
banker på vår dør.
De
kommer gjennom vinduet
Og
speider fra det blå – med kjærlighet.
Jeg
hilser dypt velkommen.
I
natt er lyset tent.
Om
barn og voksne glemmer seg,
Er
stjernene vår venn.
TRÆR
Trærne
duver i vinden
Og
lyser mot kveld.
De
strekker sine armer ut
Som
stjerner.
Med
kronen høyt mot himmelen,
Kan
trærne svinge seg.
De
synger etter vinden
En
lystig melodi.
Rolig
hvisker trærne
Om
alt vi ikke vet.
De
kjenner vær og stjerner,
Og
trøster oss med sus av kjærlighet.
ORD
Ordene
i rommet favner oss.
Vi
bærer dem ut i verden.
Språket
er hellig som barnet.
En
berøring av ord
Skaper
varme og lys.
Ordene
smiler og gråter.
Ordene
blir vugget til en sang
Vi
synger ved fødsel, og begravelse.
Ordene
gir oss honning og vin,
En
nøkkel til livets skole.
GLEMME
Jeg
kan ikke glemme ditt ansikt.
Årganger
sliter seg ut.
De
forlatte i dalen forteller
Om
nedarvet kjærlighet.
Gravhauger
lyser ved bålet.
Vi
må ta vare på minner og makt.
Hvert
øye ser fjerne kyster i
Som
lyser i evighet
Å
plante en hage, gir perspektiv.
Vi
kjenner hvert hjem.
En
skog av kors i åkerjord
Roper
etter nåde i dag.
FLYTER
Ordene
flyter som gras med strømmen.
Elven
er dyp. Ordene er brød med næring,
Kraft
til å gå videre.
Som
et galleri stråler ordene, og favner alle.
Den
som er forelsket, favner igjen,
Og
svinger sitt hode som en gatelykt,
Inn
i fremtiden, inn i det blå.
LYS
Lys
i bevegelse.
Vaktposter
ved veikanten.
Himmelen
kom inn i mitt hus,
Ikke
tilfeldig. Den etterlot seg stjerner.
Låven
er sval. Stemmer av folk
Forstår
at lys er hellig.
De
samler seg ved utsiden av lokalet.
Toget
passerer. Noen hvisker til oss.
En
synsk kvinne fortalte historien om lyset
Som
kom til sine egne.
CELLER
Cellene
i kroppen kryper sammen,
Gjemmer
seg i rommet.
De
er arvet, dyrebare, fullkomne,
Og
kjenner sin skaper.
Ordet
smelter på tungen. Glansen av celler,
Blir
et blikkfang.
Gjennom
historien har celler alltid vært fremtredende.
De
kjenner sin oppgave, og jobber målbevisst
Til
streikevarslet blir forkynt.
SNØ
Snø.
Stadig mer snø. Tung snø til langt på natt.
Hustak
blir prøvd. Snø favner alle
Og
fryser til is. Stadig mer vinter.
Luer
og votter skal frem.
Skjerf
til alle. Årstiden blir byttet ut.
Snøen
er stadig foran oss.
Snø
på kirkegården forteller om uår og pest.
Mange
er gravlagde i polhavet.
TALE
Pelsen
er av.
Jeg
er fri til å tale.
Ditt
liv er ditt liv.
Det
er en strålende dag.
Lykken
skal følge deg.
Du
fødes og formes.
Alt
er ditt som du bærer på.
Den
som elsker, blir rik i alder.
Hodet
får visdom,
Hjertet
får liv og blomster,
Sjelen
får vinger.
Vi
møtes snart.
STEIN
Vi
er som hogd i stein,
Plassert
som bindeverk,
Reist
med rot.
Steinen
skal stråle som fjell
Og
vise veien vi skal gå.
Når
vi kommer nærmere
Skjønner
vi at steinen har makt.
Steinen
er plattform, og en søyle.
Den
gir arbeidsplasser
Og
et trygt hjem.
Alle
som pirker i steinhjerter ,
Blir
møtt med tukt.
I
evigheten er stein gull,
Og
vi er engler.
FJELLET
Uendelig
skal vår slette bli.
Og
fjellet skal rekke til verdens ende.
På
veien hører vi den minste lyd,
Og
alle er blitt venner.
Vi
synger selv, og lytter til sang.
Ondskapens
slør er veket bort.
Alle
er født på ny.
Fjellet
er den faste grunnvoll.
Veien
til paradis er åpen.
Visdom
er gjemt i gull, i det indre.
Der
banker de helliges hjerter.
Hvert
ord som blir sagt,
Er
som moden frukt.
Den
metter alle med glede.
BLOD
Blodet
varmer.
Vi
ofrer livet for hverandre.
Vi
venter på døden,
Og
knytter vennskap.
Vi
er tjenere. Vi har vilje,
Sterkere
enn kjetting.
Vi
ber for verden.
Våre
bønner løfter sjelen frem,
Som
et takkoffer.
Vi
svømmer i blod.
Vårt
indre liv er avhengig av blomster,
At
noen bryr seg. Eldgamle ord lyser
Og
gir oss kjærlighet.
Vi
erobrer og blir erobret.
Våre
hender er varme av gode gjerninger.
Vi
skal leve til engelen henter oss.
Å
LÆRE
Lær
meg ordene.
La
ordene flyte.
Lær
meg å spise ditt brød.
Lær
meg å fly i stille baner,
Oppleve,
oppdage vårens krefter.
Lær
meg å se.
Om
fremtiden suser i vind og vær,
Vet
jeg at dine ord er liv.
Lær
meg å tro.
Kulden
gnager i merg og bein.
Sommerens
hete gjør bladene slappe.
Vi
kan ikke leve uten brød og vann.
Lær
oss å lytte.
Vi
bøyer oss ned for din fot i dag.
Gi
oss av kilden, gi oss ditt ord.
Frels
oss fra syndens mektige gap.
Gi
oss visdom, så vi kan leve
Og
vokse i kjærlighet.
Lær
oss å be.
ØYNER
Jeg
er dekket av skjell og slam,
Er
farget som jorden,
Tilpasset
det veldige livet
Med
botsøvelser og berøring.
Jeg
kryper på marken
Og
er beskyttet for ørn og falk.
Ryggen
strammer seg langs veien.
Mine
horntagger hjelper i nød.
Rundt
meg er strødd hvite konvaller.
Jeg
er en kronhjort som spiser av grøden.
Huden
er varm som et hjerte.
Jeg
spiser gras og lyng, og vokser i en ny tid.
 |
| Sigve Lauvaas-6 år. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar