Kjellfrid Herredsvela-Ill.13
ET ORD
Ordene
er i bevegelse
Når
de kommer på folkemunne.
Et
ord stikker seg frem.
I
opphavet skapte Gud,
Og
Gud sa: Bli lys, og det ble lys,
Er
et vitnesbyrd om ham.
Dagene
synger i lys,
Og
det synger i tusen ord.
Og
menneskene synger om kjærlighet
I
en nyspunnet vev
Over
hele jorden.
Et
ord er et valg, et pust fra dypet.
Som
huset verdener oss,
Verner
ordet mitt tørste hjerte,
Så
jeg kan sove ut.
STILLHET
Jeg
er omgitt av stillhet.
Vinduer
og dører er lukket.
Stillheten
beveger min sjel,
Så
jeg må rope etter den ene.
Jeg
griper min elskede med uthvilte armer,
Og
flyr bort til et nytt rom,
Hvor
vi kan være sammen i glede
Og
nyskape en hel verden med stjerner
Som
åpner sine dører til vinterslottet.
Stillheten
er tusen år i det blå,
Der
bildeveven begynner og slutter.
Og
varden lyser for alle
Under
hengende måne, der jeg vandrer
Før
jeg flyr over havet til vintersøvn,
Før
våren kommer igjen
Med
kjærlighet til saueflokken og barnet.
Side 15
BETRAKTNING
Det
er lys over det hun skriver,
Et
krypende lys.
Og
stille går solen ned
Og
badegjestene forvinner,
Og
mørket senker seg i havet.
Lyset
tar de med.
Gjestene
går hver til sitt,
Og
gjemmer seg i dyner og hus
Før
regnet kommer.
Og
før noen banker på
Får
alle en lykkelig natt.
Jeg
kunne tenke meg et hjem
Ved
havet, der bølgene slår.
Jeg
lengter etter et sted
Med
drømmer og minner
Som
kommer som et lys
Og
banker på.
HUS
Jeg
har et hus som ingen bruker,
Vinduene
viser vei til fjellet,
Og
dørene er smale og grå.
Jeg
går en tur, og vier meg til landskapet.
Huset
står alene igjen,
Lenket
til alder og år.
Her
er ingen katter, ingen verdighet,
Bare
rev og ekorn finner veien.
Og
fuglene synger for alle.
Jeg
går ut og inn en sommerdag
Og
plukker bær i hagen.
Livet
er herlig når hjertene banker
I
takt over blåe fjell
Med
stjerner på.
Side 16
VENNER
Du
har sikkert venner,
Og
noen som sier,
Kaffen
er klar!
På
papiret kan vi skrive
Både
løst og fast.
Men
sannheten lyser i visdom
Fra
en hemmelig venn,
Som
svarer ja.
Den
som har venner
Er
aldri alene.
Den
som har venner kan smile og le,
Og
tenke på noe som angår livet,
Å
støtte og hjelpe, være til
For
noen som strever,
Før
toget tuter og tar oss med
En
vinterdag.
LYS
Endelig
lys nok til å se,
Og
lyd nok til å høre.
Endelig
en oppskrift fra morgen til kveld
På
gamlehjemmet.
Jeg
har et rom ytterst i korridoren
Og
ser alt som skjer i et kikkehull.
De
hvitkledde englene kommer med mat,
Men
lyset kommer av seg selv
Gjennom
vinduet.
Endelig
kan jeg lese navnet,
Og
tyde bokstavene i brevet.
Jeg
er ikke ensom lenger. Ansiktet lyser
Som
en engel i hvite klær.
Den
ene har gjestet mitt rom,
Og
mitt hjerte fryder seg over alle grenser.
Side 17
ORD
IGJEN
Jeg
gir deg et ord igjen
Som
takk for sist.
Lyden
av ord høres i natten.
Og
skogen hvisker ord
Til
alle som vil lytte.
Tusen
stjerner gir oss ord hver dag,
Små
lysglimt gjennom gitteret,
Der
vi alle støver ned
Som
strandnellik og timotei.
Ordene
som taler i mitt indre
Er
myke og vare
Som
kattelabber og varm fønvind.
Jeg
kan bare ta imot,
Og
favne godhetens skål
Som
en bukett roser.
Jeg
gir deg et ord igjen
For
alle brevene du skrev, for øynene
Og
håret ditt, lengselen i blodet,
Varmen
i kroppen, hendene.
Jeg
gir deg ord for alt du er,
Som
en løsepenge for kjærligheten,
Som
ennå lever.
Når
noen snakker til meg med ord
Fra
tempelplassen, fra en blå planet,
Vet
jeg at det er du, min evige stjerne.
Og
lyden av ord er som kjærtegn
Som
bruser og bobler
Som
varme kilder.
Jeg
gir deg tusen ord igjen, for å vekke deg
Fra
glemselen, for å finne deg på veien
Mellom
de syv fjell.
Jeg
lytter etter din stemme. Og du svarer.
Engelen
synger dag og natt,
Til
også jeg kan fly.
Side 18
DIKT
Dette
er et tilfeldig dikt
En
dampende vintermorgen.
Forhenget
er alt
Jeg
kan skjule meg bak.
Rommet
er kaldt, og ute er minus tretti.
Desemberseremonien
Er
likevel i rute, trass kulde og snø.
Jeg
sitter ved mitt skrivebord,
Med
lue på,
Og
fryser ned noen vers
Bak
et blafrende forheng.
Jeg
dikter om roser, favntak og glede.
Så
glemmer jeg kulden
Et
ørlite sekund,
Før
noen rusler i tunet.
Jeg
skriver om hverdagslige ting,
Om
hjulet og bilen, grenser
Som
åpner og stenger,
Og
mennesker jeg har møtt.
LUFT
Jeg
puster ut, inn, langt, lenge,
Holder
meg i form, har åpent hus,
Og
sniker meg bort.
Jeg
vil helst være alene
Med
ordene som presser på.
Mens
andre lever sine liv,
Vil
jeg bare være meg selv, og puster
Løk
og dadler, deilig musikk, lytter
Til
palmegreiner, og favner den ene
Som
kommer ordløs, en fyrlykt i natten,
En
julepresang som lyser og lever
Luft
og kjærlighet.
Min
elskede fra eventyrland.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar