Kjellaug Herredsvela-Ill.10
ANSIKT
Det
er mange lys
Som
har formet mitt ansikt
Og
gitt min sjel glød og tro
Til
å leve gjennom mørke netter.
Jeg
er alene, et menneske uten vinger
Som
lengter dag og natt
Etter
horisonter i landskapet.
Jeg
ser etter en ukjent planet
Hvor
jeg kan falle til ro.
Jeg
har mistet et ansikt.
En engel er gått bort.
En engel er gått bort.
Lyset
faller bratt om vinteren,
Og
fjellet har bratte furer.
Jeg
leter etter et nytt mønster,
Som
er et speil av den ene.
Jeg
leter etter et ansikt som lyser
Sterkere
enn alle andre,
Som
lever i mitt indre som det vakreste
Gud
har skapt.
TILBAKE
Jeg
er tilbake, og leter etter skatter i rommet,
En øy i havet som er skjønnere enn alt på jord.
Jeg
leter etter en virkelig kvinne
Som
vil gjenkjenne mitt ansikt og min hånd,
Og
som har vinger som en engel.
Jeg
drømmer om å se den ene, om å møte smilet
Som
får mitt hjerte til å danse av latter.
Jeg
er tilbake fra vandringen, og trenger en havn
I
stormen som skyller over mitt ansikt.
Jeg
trenger kraften i lyset fra hennes sjel.
Side 8
BOSTED
Jeg
vil bosette meg på overflaten,
Kanskje
i nærheten av Aberdeen?
Jeg
har en bevissthet om språket
Og
en blå himmel uten en sky.
Jeg
vil bo der veiene møtes
Mellom
sør og nord,
Og
finne meg et deilig husrom
Hvor
jeg kan skrive mitt testamente.
Jeg
vil bo på en åsrygg
Med
gylne fjell som bakgrunn.
Jeg
vil feste mitt blikk mot havet,
Og
se fugler lande og fly.
En
gang vil jeg bosette meg i Skottland
Med
sekkepiper i hagen.
Jeg
vil finne meg et gammelt hus
Med
utsikt for Norge.
AVSTAND
Skjønnheten
har avstand,
Og
utvider sine mål.
Jeg
begjærer morgenrøden
Og
daggryet, som spiller mandolin
På
en vennlig strand.
Jeg
lengter etter sommervarme
Og
en følelse av tilhørighet.
Skjønnheten
i alt det skapte
Skal
favne meg en dag.
Jeg
føler i mitt indre en dragning
Mot
det hellige landet.
Likevel
er jeg her, i eget hus,
I
selskap med en gammel fange.
Og
hans navn er Fillip,
Min
åndelige bror.
Side 9
Å
LEVE
Det
er en plikt å leve
Som
en blomst
Fra
røtter, stilk og blader.
Jeg
skammer meg ikke over veien
Jeg
har gått til nå.
Frostnettene
har vært harde,
Men
sommeren mild og god.
Jeg
lever for å dyrke frukt og grønnsaker,
Og
fylle alle mine rom med lys.
Jeg
er godt i gang, og hviler i min gjerning
Som
til en god middag i kongens hus.
Å
leve er å formes i glede.
Hver
dag kommer en varm munn
Imot
mine opprørte lepper,
Ingenting
kan motstå denne kjærlighet
Som
er ekte og ren.
SPEIL
Hvem
er mitt speil?
Kjærlighetens
vinger har båret meg
Frem
til denne dagen. Og jeg hører
Sus
av vind, og lyset fyller greinene
Som
løfter seg høyt, som poppel og sjiraff.
Gartneren
har klippet og brent.
Jeg
er igjen, og speiler meg i landskapet,
I
visdommen som bærer fjellet og havet.
Jeg
er et speil for mine egne døtre.
Mine
fordringsfulle brødre
Undrer
seg over poesiens glød.
Men,
det er selve språket, nøkkelen
Til
de år jeg har levd. Mitt speil
For
kjærligheten, i en gyllen ramme,
Stråler
mitt underlige liv.
Side 10
RUNDT
OMKRING
Jeg
vandrer rundt omkring,
Og
kommer til et hus
Med
mange trapper.
Her
bodde en fargerik mann.
Nå
er huset tomt,
Med
slå for vindu og dører.
Jeg
slipper forbi en grind
Og
oppdager fugler i trærne.
Her
er merkelig stille nå,
Men
linerla bygger, og ruger
Til
ungene kan fly.
Da
synger skogen av glede.
Jeg
vandrer de gamle stier
Hvor
jeg lekte som barn.
Nå
gror mose og lyng i åsen
Der
geitene danset og lo.
Jeg
skulle se røttene mine,
Så
ble jeg bergtatt
Av
den ene.
Jeg
gravde i skatter og kledde meg rik.
Nå
er jeg konge på haugen.
Hun
som jeg elsket
Ble
dronning med ring.
Og
begge fikk lyse i natten,
Som
måne og sol,
Til
tuntreet sto ribbet igjen
I
vinterstormen.
VALG
Fremtiden
ligger i valget.
Jeg
testamenterer fremtiden til deg,
Og
ankrer mine ord i fjellet,
Som
lyser som en søyle for vår tid.
I
går og i dag gjør jeg et valg.
Hele
livet er en seremoni med ja eller nei.
Side 11
SPRÅK
Jeg
har vinger,
Og
kjærligheten har vinger.
Mitt
ansikt flyr med tankene.
Jeg
ser etter trofaste hender
Og
et stykke fromasj.
Jeg
holder meg i ro, i skyggen
Av
kjærlighetens vinger.
Der
vil jeg bo, på en grønn øy
Med
linerler og timotei.
Jeg
vet hvem jeg er,
Og
solen bader mitt værelse.
Om
natten går jeg en tur,
Og
takker himmelen for alt.
Jeg
har vinger,
Og
kan bevege meg i terrenget
Som
en jeep eller kenguru.
Jeg
søker sannheten,
Og
har øynene festet til målet.
ØYNER
Aldri
så jeg så tindrende øyner.
Du
lyste og sang fra morgen til kveld.
Og
i drømmer hører jeg sangen
En
engel har gjestet mitt hus.
Du
fører meg på bløte vinger, og hvisker
Som
fønvind fra bratte fjell.
Du
åpner et vindu mot verden,
Og
er min enste redning,
En
engel fra Gud.
Mitt
hjerte vil fly til din deilige favn.
Du
lyser fra himmelvarden.
Du
er det hellige, edleste gull,
En
lysestake i templet.
Side 12
DIKT
Jeg
dikter i møte med livet,
I
møte med mennesker.
Alle
mine ord er uttrykk, bilder
Av
en ny opplevelse.
Det
jeg ser, skapes om
Og
tolkes av mitt indre hjertespråk.
Kjære
medborgere, jeg assosierer
Det
visjonære og det åndelige
Dypt
i min sjel, og fletter hva jeg finner
Og
sanser til et nettverk av ord.
Jeg
vil la diktningen bli et møte
Med
personen som forteller
Og
nyskaper livet.
DAGEN
Dette
er dagen som ligger ferdig,
Lyset
er tent,
Og
du får besøk av naboen.
Rimfrosten
trykker på vinduskarmen
Og
forteller tusen roser
Før
solen slipper til.
Dager
i advent og dager mellom jul
Og
neste jul, strekker seg
Som
poppel og eføy mot det mørkeblå.
Det
er denne dagen vi skal feire,
Og
gjestene er komt, snøen lyser
Klokkene
ringer.
Jeg
har plassert stoler og bord,
Og
talen er skrevet,
Kjære,
på denne dagen ble verden ny,
Helt
forvandlet, og vi kan skrive navnet
Fra
evighet. Lyset er iblant til oss.
Side 13
NOTAT
Fugler
synger, tiden går.
Noen
banker på hos meg.
Påskeliljer,
påskekrans på graven.
Døren
til et annet rom.
For
meg er fugler våren,
Selv
om noen streifer året rundt.
Jeg
vekkes av en hellig fryd.
Det
var en gang.
Jeg
synger i mitt indre nå.
Personlig
vil jeg se
Ditt
ansikt.
Øynene
er himmelstjerner,
Blomstene
er engler.
Du
er regnbuen, og jeg er alene,
Som
en båt uten seil.
TENK
Tenk
om jeg kunne finne mesteren,
Lære
av et rent hjerte om rett og galt.
Tenk
om fuglene var mine venner,
Så
kunne vi favne alt
Fra
de blå fjell.
Tenk
om jeg var en streng på din gitar,
Eller
en fløyte i orgelet, en klokke i tårnet,
Da
ville jeg glede hele verden
Med
skjønn musikk fra hjerte til hjerte,
Og
min stemme ville bli hørt.
Men,
kjærligheten er gledens krans,
Som
aldri må visne.
Tenk
om lykken gav meg en slik
På
veien til Paradis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar