 |
| Kjellfrid Herredsvela-Ill21 |
FJELL
Fjellet
er blottet
Som
et bryst på stranden,
Og
tiltrekker seg varme
Fra
solen som stiger.
Når
båtens kjølvann
Vugger
i takt, danser fjellet
Med
glød og ynde,
Og
gir sine konturer til landskapet.
Jeg
våkner i morgendogg
Til
et øye som ser
Og
et hjerte som kjenner
Nærhet
fra solens vinger.
Solen
kommer til meg
Og
kryper under min fell.
Og
teltet blir til en stue
For et vardelys som aldri dør.
SKOG
Jeg
stiger som et strå,
Som
trær og korn.
Jeg
stiger som en stjerne
Inn
i himmelen.
Mitt
ansikt lyser av ditt lys
Som
drar oss mot det blå.
Jeg
stiger som en skog,
Som
et barn som drømmer.
Mine
hender strekker seg i landskapet
Som
sjiraffer mot grønne blad.
Mitt
hjerte strekker seg som liljer,
Som
mennesker mot Gud.
Skogen
løfter sine vinger
Og
hilser himmelens stjerner i kor.
Og
fjellet lyser i måne, når jeg sover.
Side 27
MITT
LIV
Her
er mitt liv,
Noen
røtter med stilk
Og
blader.
Og
jeg har blomstret av,
Men
frøene jager i vinden.
Noen
blir til en krans,
Andre
til en bukett i vase.
En
blomsterfotograf
Stiller
ut mitt liv.
Jeg
er en døende stjerne
Som
svever i rommet.
Greinene
er blitt til buestrenger,
Og
musikken kan høres
I
fjell og dal.
Sangen
skal lyde på veien
Til
den gylne porten,
Natt
og dag.
DRESS
Jeg
tar på meg den svarte dressen
Mens
det ennå er lyst.
Jeg
vet at noen dør i natt.
Det
er en livslov å gi.
Jeg
tenner et lys i globen,
Og
tenker på mine kjære.
En
dag skal lyset slokne på jord,
Og
engelen vil føre oss hjem,
Og
trøste de som er tilbake.
Jeg
skal gå i den svarte dressen
Og
finne et kirkehus.
Her
vil jeg tilbringe natten
I
sang og bønn til Gud.
Side 28
TAKK
Takk
for sol, måne og stjerner,
Og
denne velsigna dagen.
Jeg
beveger meg under tretoppene
Og
takker for alt.
Naturen
er vakker, og venner.
Jeg
synger en sang for livet.
Det
er en styrke å tro.
Se,
alt skal brenne opp en dag,
Men
ordet skal vare evig.
Jeg
hilser foreldre og søsken.
Min
fødsel skal ikke bli til skamme.
Han
som gav meg livet har seiret.
Jeg
kan reise på første klasse,
Og
takker for alt.
PIANO
Det
begynner på pianokrakken
Med
akkorder og nye toner.
Så
er det trapper ned,
Der
melodiene står i kø.
Jeg
skulle skrive en pianokonsert
I
G-dur, etter mønster av Bach.
Noen
ville gjøre ære
På
den norske natur, og fjellet
Som
strekker seg opp.
Jeg
lærte meg noter, og var tretten år.
Et
lykkelig liv skulle åpne dører.
En
berømt mann skulle slippe til,
Og
prege de mørke daler.
Jeg
skrev en fuge med opphøyet klang
Fra
de norske fjorder.
Noen
skulle synge opera fra tårnet,
Der
komponisten ble født.
Side 29
STØV
At
vi skal bli til støv igjen,
Det
gnager i mitt hjerte.
Bli
støv, for å bli ett med skaperverket,
Det
vakre og vise.
Jeg
grunner på det usynlige støvet,
Og
alt vi ser gjennom mikroskopet.
Det
virvler når lyset kommer.
Da
ser vi det uendelige i nærhet
Og
føler oss små.
Støv
som sand og grus
Ligger
som et belte på stranden.
Og
vi elsker disse sanddyner
Som
et teppe av ull.
Men
en dag roper havet med veldig kraft
Og
rensker landet for støv,
Bare
fjellet blir igjen,
Det
evige fundament.
DET
SNØR
Lauvet
klamrer seg til treet
Så
lenge det kan.
Så
dør det sakte.
Fargene
lokker døden frem,
Og
forteller for hele verden
At
høsten kommer.
Vinden
soper landet til yttergrensen.
Så
kommer vinteren
Med
et teppe snøhvite hagl
Som
legger seg ned på marken.
Det
er perler av diamanter
Som
skaper seg om.
De
skriver på tak og vegger
Med
sin kalde finger,
Og
hilser med frost til våren kommer.
Side 30
VINTER
I
dag kom snøen.
Hele
veien ble glatt og rar.
Biler
og tog gikk av sporet.
Det
er vinter i Norge.
Det
er vår opplevelse av livet
Som
gjør vinteren lang.
Snøen
trenger tid å smelte.
Havet
trenger vann.
Snøen
soper i tunet
Og
legger seg til dype fenner
Som
barna leker gjemsel i.
Det
er en farlig verden
Barna
må lære.
Januar
er tøff og kald,
Og
blikket er festet på månen.
Hva
kan det hjelpe oss
Om
vinteren kom i desember?
Jeg
fryser, og lukker døren.
Det
er best å holde seg varm.
Livet
har mange dager,
Og
vinteren er lang.
Hvert
år må vi slukke en veike.
De
fyrer i alle hus.
Den
som er gammel, kan feire
Nyttår
med is og brus.
Det
snør i det gamle, og nye,
Fra
oktober til april.
Vi
er overmannet av kulde på veien.
Kontrakten
er minus syv.
Jeg
våknet en morgen ved Dovre
Og
vinteren var på hell.
Det
skein i en fullgod måne
Før
solringen kysset meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar