KJELLAUG HERREDSVELA-Ill.6
TEKST
Mine
tekster blir til
Mens
jeg skriver. I øyeblikket
Blir
tiden til. Som et bilde
Åpner
sine vinger og flyr,
Kommer
teksten inn i mitt liv.
Fra
innsiden roper teksten
Og
ber om en tolk.
Jeg
retter meg opp i ryggen
Og
staver ditt navn.
Du
var fra begynnelsen.
Ordene
mumler i rommet
Og
leter etter mening og lys.
Teksten
blir til en vinternatt
Mens
fuglene er i skjul.
Da
skriver Gud med stjerner.
MITT
HJERTE
Mitt
hjerte leker gjemsel,
Og
jeg er nitten år.
Et
lite ekorn på kongevei,
Og
fugler høyt på strå.
Mitt
hjerte er en edel kvist
På
tuntreet ditt.
Jeg
hører til slekten som vandrer
Fra
land til land.
Snart
er jeg fremme ved målet,
Og
hjertet synger fritt.
En
bølge av glede strømmer på
Flyet
til Tel Aviv.
Jeg
er stille bak gardinet
Når
morgensolen kommer inn.
Og
alle som leker gjemsel
Kan
skrive navn med hjerte i.
Side 20
UNDER
Det
faller lett for meg å tro
På
under.
Jeg
ser under over alt
På
jord.
All
visdom i et levende hjerte
Gjør
under.
Og
jeg tror på åndens kraft
I
ordet,
For
jeg har sett og hørt,
Og
selv erfart
Et
under.
BØYD
TIL JORDEN
Jeg
bøyer meg ned
For
din visdom,
Og
jeg griper ditt ord
Som
et hellig mysterium.
Ditt
hjerte er rent
Som
David i templet.
Og
du er min venn.
Jeg
priser din visdom
Som
Samuel og Salomo,
Og
får uendelig kraft
Til
å rope ditt navn.
Mine
øyner er festet i lyset
Som
renser vår sjel.
Jeg
våkner av dine ord
Som
synger i mitt hjerte.
Du
løfter meg opp.
Skjul
ikke ditt ansikt for meg.
Se
i nåde til mitt hus.
Og
gjør meg til en levende stein
I
ditt byggverk.
Fyll
mitt hjerte med fryd.
Side 21
GENI
Statskassen
renner ut
Og
geniet står igjen.
Det
er vår jord som trenger vern.
Det
skapte er opphøyet.
Geniet
roper til sine brødre og søstre.
Hvor
går verden med oss?
Samfunnet
smuldrer,
Vogntoget
ruller i havet.
Jeg
vil samle på gull,
Og
oppdra menneskene, de som vil lytte.
Jeg
har et ord om tilgivelse.
Det
blir en ny dag etter vinterstormen.
LEIE
UT
Jeg
kan leie ut noen rom.
Jeg
er ikke bitter på NRK, de vet ikke.
Sannheten
er et bord og en stol,
Og
en maske som speiler seg.
Jeg
vil leie ut meg selv noen timer,
Et
år, eller to?
Kanskje jeg kan bli rik av å leie ut?
Kanskje jeg kan bli rik av å leie ut?
Men,
hvem er jeg da? En slave,
En
fattig bror uten identitet, uten lengsel?
Er
jeg en maske i sannhetens lys,
En
som har vært lenge borte,
En
gårdsgutt som aldri kom hjem?
Jeg
støtter meg til noen bøker
I
et stille rom.
Kanskje
er dette mitt tempel?
Jeg
kan berøre himmelen
Og
skrive navnet til en engel.
Jeg
favner min elskede,
Og
leier ut alt.
Side 22
TOGET
GÅR
Det
er diktet som brenner,
Det
er toget som går.
Vi
snur ryggen til høsten
Når
vinteren kommer,
Og
venter på vår.
Toget
går mellom hus og fjell
Og
følger sine spor.
Det
er en smal vei
Som
alltid er åpen.
Jeg
ønsker å komme hjem.
Jeg
reiser fra land til land,
Over
verdens høyeste grensepost
Med
mitt eget liv.
Toget
går med tiden,
Som
er opprettet til bestemte lover.
Reiseruten
er ferdigskrevet,
Og
jeg bare følger med.
Kjærligheten
er ofret.
Jeg
er naken og alene i verden.
Men
jeg vil føllføre løpet,
Som
de fleste mennesker,
Og
går av ved siste stopp.
NATT
Foran
det mektige fjellet er et hvitmalt hus.
Her
bor en kvinne og en mann.
Og
begge er sunket sammen
Som
en gammel bekk.
Natten
gaper over alle og alt,
Og
kjenner seg ikke brydd
Av
menneskene som dør,
Eller
strever med livet det siste stykke.
Dagene
blåser av oss som vissent lauv.
Side 23
VARME
HENDER
Av
og til har vi varme hender
Og
kan gi av oss selv.
Måtte
vi alltid ha varme hender,
Og
leve for andre.
Da
blir vårt liv en lysende stjerne
For
alle som ser.
Har
du varme nok,
Så
du kan glede noen?
Har
du et ord eller en hånd
Som
kan varme en fremmed,
Eller
dine egne søsken,
Vil
du få evig lønn.
Varme
hender kan forvandle verden.
Kanskje
du kan gi varme
Til
noen i kveld, gratis,
Så
varmen kan komme igjen.
At
vi gir visdom og glede til andre,
Skaper
et varmere samfunn.
Når
vi gir av oss selv i kjærlighet,
Får
vi et rikere liv.
KIRKE
Det
kan bli rutine å gå i kirken,
Være
med i koret,
Holde
en andakt, eller be.
Å
komme sammen kan bli en rutine,
Så
vi ikke glemmer at vi er
En
del av helheten, skaperverket,
Salmesangen,
ritualet.
Vi
må elske oss selv for å elske andre.
Det
kan bli en rutine å vise kjærlighet,
Åpne
dører, lyse, gi varme, og levende ord.
Side 24
HEMMELIG
Jeg
er hemmelig en annen.
Mitt
ansikt er ikke som før.
Jeg
puster inn sødmen fra trærne
Og
gir meg hen
Med
en fornyet sjel.
Jeg
blir ledsaget på veien
Av
vårens brus
Og
kroppens evige drift.
Jeg
har nervene under kontroll
Og
følger med.
Jeg
har et hemmelig språk,
Og
en hemmelig venn.
Hvert
øyeblikk er vidunderlig
Som
en rosenkrans.
Og
jeg er sytten år.
Mine
hender blir sterke,
Og
jeg bygger et hemmelig hjem
Med
utsikt til solsiden.
Jeg
drømmer om en fugl
Som
synger mitt navn.
BALANSE
Menneskene
skaper kaos,
Men
stjernene følger oss med sitt lys.
Alt
er i balanse ved ordet.
Om
vi er fremmede, er vi ikke alene.
Den
som bærer hele verden
Og
styrer butikken fra dag til dag,
Er
min bror.
Jeg
kan vende meg bort, eller reise.
Likevel
går jorden rundt,
Og
tiden følger med som en hund.
Og
jeg er i balanse med Gud.
Side 25
VERDEN
Verden
taler sitt språk,
Og
jeg har lært noe
Som
forstummer min sang.
Jeg
sørger over en stjerne
Som
døde i bane rundt jorden.
Jeg
flyr, men kan ikke finne
Min
hemmelige venn,
Som
taler om å være til
Som
en rose mellom strå og lyng.
Verden
går i hagen, og i fjellet,
Og
natten gjør sitt inntog.
Land
etter land gir ekko
Av
nød og hunger, krig og pest.
Og
jeg er lykkelig i mitt slott.
ÅPNE
SEG
Når
mitt hjerte åpner seg
Som
en blomst i solen,
Da
har jeg funnet den ene,
Og
jeg fletter en krans.
Jeg
viser meg for andre
Når
jeg får en sløyfe rundt halsen.
Da
kan gå frem som en kunstner
Med
vise ord.
Jeg
åpner meg i regnet
På
et annet språk,
Og
går i retning høst eller vinter,
Før
jeg mister lauvet,
Som
gyller min høye krone.
Jeg
har et hjerte for den ene,
Og
pleier vennskapet
Med
varme hender, og gull.
Jeg
vil male en engel som lyser over meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar