Kjellfrid Herredsvela-Ill.15
KOM
Kom
med meg, min venn,
Så
reiser vi til de foreldreløse
Og
strekker ut hendene
Og
bøyer nøklene til smykker
Og
bygger hus med mange rom,
Så
hver kan få sitt hjem.
Kom
med meg til dalen
Som
er utmagret,
Så
vi kan dele vårt brød med noen
Som
ikke har tårer,
Som
skjelver som strå i vind.
Kom
med meg til de støvete i veikanten
Og
la oss gråte sammen,
Så
ikke taket raser,
Så
ikke frosten slår hjulene under oss.
Kom
til porten som knirker,
Og
la oss gå til de foreldreløse,
Til
det fremmede folket med glede.
TRØST
Vi
skal ikke gjemme oss bort,
Men
trøste våre søsken.
La
oss gå ut i verden
Og
løsne de som er bakbundet.
La
oss samle smuler til festmåltid
For
de som hungrer,
Og
la dråpene fra taket
Bli
til en levende kilde
For
de hjemløse.
Kom
med meg til grensen
Og
se røyken som blir til skyer
I
naboens åker.
Se,
hjertene blir forvandlet, og skyene
Blir
til en hær som hjelper de fremmede
Med
vann og brød.
Side 3
OGSÅ
JEG*
Også
jeg er på bildet
Sammen
med de som er reist,
Og
en gyllen sirkel hviler over mitt hode.
Se,
jeg løfter den høyre hånden
Og
omfavner min elskede.
Skjelvende
går jeg i vinden
For
å søke det tapte.
Mine
øyner er fylt til randen
Av
min elskede
Som
holder brystene som glødende drops
I
min nærhet.
Den
ene har krefter fra en annen verden
Som
bor i hennes indre, og lever
Som
vellyst og glede i min sjel,
Så
mitt hjerte er nær ved å briste.
Og
Gud er i hennes hjerte,
Men
hun har ikke ord.
Det
er bare øynene som stråler,
Og
omfavnelsens beger flyter over.
Ydmyk
bøyer jeg meg ned til jorden
Og
takker for dette møte,
Og
jeg salver hennes legeme
For
det evige liv.
GANGES
Her
flyter skjegget til den vise,
Og
undertøyet er knappet tett
I
de veldige vannmassene.
Støvet
virvler og skyene vokser.
Det
blir varmt av bålet
Og
luften står stille. Barnet sover
I
et nytt rom når det mørkner.
Side 4
OGSÅ
JEG**
Også
jeg har vinger,
Og
lykkelig kan jeg velsigne natten
Som
gir regn, og skjul for fattige.
Jeg
gråter med de som gråter,
Og
ler med de glade.
Og
jeg ber om et langt liv,
Til
freden har senket seg over de utvalgte.
Jeg
har vært syk, men er frisk nå,
Og
pusser ord i språket,
Og
lodder møysommelig kakkelovnen
Så
det kan bli varme i rommet.
Jeg
flyr som en linerle
Og
leker mellom greinene,
Og
tenker på tørre strå og blomster
Til
et nytt reir, og venter på våren.
Jorden
er velsignet med knopper,
Og
jeg med et nytt liv.
Jeg
er ikke virkelig gammel,
Kreftene
avtar, men jeg skal ikke dø.
DRØM
Før
solen drømte jeg
Om
den ene som åpnet hvelvingen,
Så
jeg fikk se gylne søyler mot himmelen.
Og
jeg drømte om skyer og regn
Før
noen banket på.
Jeg
så et ansikt som lyste
Og
brunsvarte øyner som jublet i glede
Over
et kort møte ved havet,
Alene
i aftensol ved Skagerrak,
Der
drømmen ble et levende bål.
Ja,
ennå banker mitt hjerte heftig
Under
blinkende stjerner for den ene,
Som
gav meg alt.
Side 5
GARTNEREN
Alt
er stummende mørkt
Og
gartneren har gått siste runde.
I
brakkene er stillheten endeløs,
Som
et dødt barn.
Men
snart vil trompeten lyde
Og
plassen blir fylt opp
Med
gråkledde, mens noen gulper
Og
blir til støv.
Noen
må våkne av stanken,
Og
vite hva som skjer.
Noen
må gravlegge de som er igjen,
Mens
bødlene tørker svetten.
Gartneren
har gjort sitt,
Men
ingen vil kjennes ved nettenes natt
Under
tusen stjerner i rommet,
Der
vinden jager med redsel.
SØSTEREN
MIN
Søsteren
min skal våkne en dag
Og
lete etter sine foreldre,
Og
gråte over sine brødre
Som
ble borte i uvisshetens ørken.
Søsteren
min skal komme hjem en dag
Og
få nye venner i byen
Som
nettopp har reist et minnesmerke
Med
seks tusen navn.
Jeg
skal besøke søsteren min
Og
vise at jeg lever.
Jeg
skal banke på med blomster hver dag
Så
lenge jeg kan gå stødig.
De
vakreste ordene er søsteren min
Som
fulgte meg til graven.
Side 6
EN
STJERNE
Solen
har sine skjulesteder,
Menneskene
har sine hus.
Men
Gud har hele verden i sin hånd,
Selv
om vi ikke vet det.
Vi
ser solen, fordi vi er nakne,
Og
solen velsigner oss.
Og
englene gir oss et hus
Så
vi kan telle stjerner.
Solen
er ikke fraværende,
Selv
om den er langt borte.
Solen
gir meg hånden sin
Og
kommer som en engel.
I
høsttåken ligger åkeren og venter
Til
solen kommer med sitt lys.
Og
blomster og strå våkner
Til
en ny dag med dans og jubel.
Som
glade mennesker kommer solen,
Og
banker på døren, og vinker
Med
bjørkelauv og flagg.
Den
ene fyller atten år
Og
glitrer som en stjerne,
Velsignet
av Gud.
HÅNDEN
Kom
med hånden, du min kjære.
Gi
meg hjerte, som en pant.
Vi
er løftet inn i skyer
Med
en ring av ekte gull.
Vi
er løftet over byer, over land og hav,
Til
et rom i universet
Av
kjærlighet og himmelsk musikk.
Vi
svever i et mylder av engler
Som
synger og spiller bare for oss.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar