DRØM OG DIKT Poesi 2018-4 Side 18-27 *Sigve Lauvaas

Madagaskar-ill.

Side 18-27

HIMLEN

Himlen brer ut sine vinger

Med sol og stjerner.

Månen henger i en snor, og stirrer

Ned på vår kalde jord.

Lysstråler treffer oss alle

Og løfter oss frem.

Solen brer ut sine armer,

Og gir oss omsorg i livet.

Himlen er speil mellom kloder

Og menneskene.

Den tar oss med på eventyr.

Havet vekker vårt indre.

Stormen kommer, og brer seg

Som bølger i havet.

Den gir angst og frykt

I en vasskald vinter i nord.

REISE

Hvor jeg reiser, fødes noe nytt.

Mange raser og språk.

Jeg visste ikke om tiden gav noe tilbake.

Den driver i voldsom kraft gjennom alt,

Og smuldrer til vann i havet

Du reiser fra livet en dag.

Jeg tigger – at du må komme tilbake.

Tiden kårer ingen vinner, ingen taper.

Vi er alle et aks på åkeren,

Og vet ikke hvor lenge vi har igjen.

  

VINDU

Bygge hus.

Et vindu mot vest,

Mot sør og nord.

Et vindu mot øst, de dype skoger.

Jeg ser ekorn og rådyr og hjort.

Bygge hus på fjell,

Ha vidder og topper av gull

Når solen skinner,

Når det er blomstring i åker og lyng.

Da kan jeg se eplekart og bær i hagen.

Gjennom et vindu ser jeg stjerner.

Og solen står opp.

I et annet vindu går solen langsomt ned.

Det er fred i stuen, og huset flommer av sol.

Fra sør går jeg inn, og vekker min brud.

Fra nord kommer vind og måne.

Fra øst kommer stjerner, som kranser min dør.

Fra vest kommer gjøken.

I natt skal vi danse på låvetak,

Mens ungdommen finner hverandre.

I natt er det slutt på sommertid,

Og solen har snudd seg i stuen min.

I natt er vinduet åpent.

TID

Når hvitveis og snøklokker lyser i li,

Er våren like om hjørne.

Når blåveisen blomstrer på solblank eng,

Er himmelen åpen for eventyr.

Og jorden blir kledd som et hjertebarn,

I rødt, hvitt og blått, -

Og markene bølger i frodig gras.

Da er det tid å drømme.

KAPELL

I Gjertruds kapell går noen til og fra.

De tenner lys for de døde.

Jomfru Maria har hedersplass

I en opplyst gate.

Her svinger uret og varsler tid

Til gudstjeneste. Der bruser en mengde.

Ut av skyer kommer sommerregn.

Kapellet stråler i spiret.

De gamle, som skygger den glemte grav,

Synger om Maria og barnet.

Ved Gjertruds kapell er et kirketårn.

Dit går jeg på morgenkvisten.

Her samles de lærde – med et messekor,

Som synger Luther salmer.

I Gjertruds kapell er stillhet og ro.

De hellige ligger i graven.

Her minnes slekt etter slekt med lys.

Engler og helgen, søster og bror,

Blir velsignet med kyss av rene hjerter.

Så skriver de navnet, og bøyer kne.

Fra støvet skal alle våkne -

Til forvandling og jubeltoner en dag.

Og en hånd legges mildt på min skulder.

Det er messe i kapellet.

VED BORDET

Mens vi sitter ved bordet

Høres flyginger i rommet, der ute.

Musklene trekker seg sammen.

Vi ber om fred, men opplever uro.

Radio og tv forteller om overlast,

Raketter og krig.

VANDRE RUNDT

Jeg har vandret rundt i Norge.

Der finnes daler, fjell og vidder,

Kvinner, og unge menn på jakt.

Naturen er rik.

Det blåser på toppene, snø

I det indre av landet, høyt til fjells.

Jeg lener meg mot en moden gran

Og håper at vinden løyer.

Ørn og falk, vinger snur seg rundt

Og oppdager bølgene, været.

Alle dyr på marken er urolige,

Og jager mot grind og fjøs.

Jeg ser store vidder med gras,

Men vet at sommeren er forbi.

Å drømme om en rolig høst,

Med klukkende bekker og harehopp,

Gjør meg ør og blind.

Virkeligheten snur seg til storm.

Bølgene raser mot land.

Selve dypet roper, og maler landskapet.

Ved kysten er livet hardt som stein.

Drøm om sommerfugler og damer,

Er å gå på bølgene, i ukjent terreng.

Jeg søker kjente trakter, og mediterer

Over dager og år i livet ved en dyp brønn.

FEDRE

Jeg stelte hagen,

Og gikk med sau og hest.

Kyrne ble melket, kalvene fikk mat.

Bær og frukt ble høstet, og solgt.

Alt komme nær meg i syner.

Fotspor i marken, langs stien,

På fjell, i rabber og skrent.

Jeg var overalt i min barndom,

Før århundre treet brant.

Med åpne øyne så jeg verden,

Blindet av krig og jag.

Mine forfedre gav meg en hage.

Her hadde jeg mer enn alt.

Kråker, stær og hare, ropte i sky.

Jeg holdt meg til korn og småfugl

Som prins i et eventyr.

Jeg takker for barndommens rike.

EN VEI

Plutselig åpnet det seg en vei.

Drømmen ble virkelighet.

Jeg pakket min ryggsekk og reiste.

Steg for steg, trinn etter trinn,

Kom jeg stadig høyere opp.

I dag kan jeg sitte på en stubbe og le.

Det blomstrer i hei og myr

Når sommeren inntar scenen.

Livet har skygger, men solen er med

Og skaper liv av døde.

Fuglene gav meg en rimdekt duk.

Gleden var stor om våren,

Gras og lauv, blomster og lyng

Lyser i kraft, - som et eventyr.

En ungdom med ånd såg veien,

På andre siden av gjerde.

RUSSLAND

Russland pløyer i rød mold.

Overalt ser vi røde flagg.

Kirkens kupler er røde, med gull.

De lyser som nakne engler.

Ingen kjenner tiden, som tikker.

Ved morgengry er alle på jobb.

Politi, offiser, befal,

Sorterer under strenge kår.

De russiske profeter spår været,

Om vinteren blir hard eller mild.

Politikk er pålegg på brødet.

Russland er en stat på hjul.

Når solen går ned om høsten,

Danser skogen for alle små.

Enhver må passe sitt eget hus,

Og være åpen for en ny tid.

SKAPT

Da jorden ble skapt

Og mannen fikk sin make,

Økte befolkningen.

Månen ble oppdaget,

Og solen ble en kjær venn.

Alle former og buer i naturen

Kunne vi kjenne.

Ung kvinne om natten

Bøyde sin nakke.

Vakker er hennes bryster.

Avkommet bygget Noas ark.

Skapt for en arena

Med profeter, apostler.

Vi lever, og møter hverandre

Som fremmede i dag.

STILLE VANN

Jeg lukker døren stille.

Jeg er stum, døv og blind.

Ordene er døde tegn,

Og leppen min er stivnet.

Forstår du språket, Håpløshet.

Jeg sitter i en lekegrind,

Og kan ikke fange lyset.

Mørket tilgir aldri meg.

Tiden drypper i mitt ansikt.

Jeg teller fingrer og tær.

Stille synger hvite fugler.

Snart skal alle gjess på tur.

Det er stille i min hage.

Stille kvekk, kvekk i andedam.

Dine føtter er mitt anker.

Hjertet ditt er hus med tårn.

Jeg hvisker til deg: Jeg er hellig.

Troen gjør meg seende.

Ordet taler i mitt indre.

Herrens ånd skal rense meg.

JORDEN

Jorden snurrer.

Kanskje er jeg på avveier?

Jeg holder hodet kaldt.

Jeg er født i denne verden,

Og kan ikke frasi meg arveretten.

Jeg ser kapellet.

Nydelige buketter, og kranser på graven.

Når kisten senkes, er alt over

En skinnende regnbue.

En dikters skjøre kropp er stedt til hvile.

REISEN

Hvordan gikk det på reisen?

Fikk dere godvilje for Russland?

Mine tanker ender i Kiev.

Kanskje følelsen har tatt sin glede.

Dere overlevde, og ser bra ut.

Jorden snurrer, og tiden traver av sted.

Jeg holder meg i ro, klamrer meg rundt huset.

Jeg frasier meg retten å mene noe.

Hvert øyeblikk er en distanse, et sprang

Ut i det ukjente, en ny reise.

Sånn fortsetter vi fra vugge til grav.

Og bildene henger på veggen, i vårt hode.

MÅNE

Det er fullmåne.

Jeg har drukket vin

Av fulle stjerner.

Du skjenker meg av høye glass,

Og festen er ikke slutt.

Den bare fortsetter hver natt

Til morgensolen kobler av,

Og hvisker navnet.

SLEKT

Så nære, så nære,

Men likevel langt borte.

Fotspor lyser, og vinden stryker og jager.

Menneskene smelter sammen

Og blir til leire og frø.

Fugler vinker, og forteller fra høyden.

Gjennom århundrer er vi delt.

Slektsledd etter slektsledd fosser frem

Og overtar roret.

En olding dyrker sitt daglige brød.

GJØK

Gjøken kommer i mai

Og varsler sommer i vest.

Maur og biller kryper frem,

Og bekkene sildrer med vintersnø.

Marihøna ser seg omkring bak steiner,

Og flakser som en dronning.

Alt dufter liv og honning. Det er varmt,

Og fuglene kvitrer luftig og lett.

Kvelden er mild, og vinden stryker

Mykt over mo og myr, tun og sti.

Vannflaten speiler seg.

Jorden strekker sine hender imot oss.

Mine søsken stimler sammen.

Alle vil fortelle om vårens under.

Jeg hører tonen av gjøk fra skog og ås.

Nå er det sommer i vest.

ØYER I HAVET

Havets veldige øyer stikker frem.

De lyser i hemmelighet, der ute.

Dette er en glede for alle.

Øyer i havet er som et naust.

Her kan båten finne ly

Når stormen raser.

Havet pulserer med tidevann

Og gir gjenlyd så jorden skjelver.

Stjernene lyser mot holmer og skjær,

Og vet hvor strømmen maler.

Fra det fjerne lyser en kronet øy.

Grønland er i sikte.

Tusen øyer fra sør til nord

Skal finne en måne, og en sol.

Og stjernene danser i ring.

Så er det morgen på havet.

HVIS DU KOMMER

Hvis du kommer

For å be om seng eller penger,

Skal jeg vise deg til kirkegården,

Og gravene til alvorlige menn

Som ikke tålte dagslyset.

Hvis du kommer

For å møte en bror eller venn,

Er du alltid velkommen.

Og jeg vil dekke bord for deg,

Selv midt på natten.

Hvis du kommer,

Skal jeg åpne mitt hjerte,

Og be deg om tilgivelse for alt.

Mine følelser renner over,

I en sky av fordommer.

Hvis du kommer i dag,

Vil jeg gi deg tusen diamanter.

Jeg vil krone deg med gull.

Hver dag du lever, er høytid.

Ditt navn vil jeg skrive med blekk,

Og forsegle det - til en evig eiendom.

BERØRING

Mange berøringspunkter i livet

Er vanskelig å snakke om.

Å lese det indre i et menneske,

Er for spesialister.

Alle har et speil, en skygge av sjelen,

En brytning mellom mørke og lys,

Som forteller hvordan det egentlig er.

Ingenting kan hindre oss i å være sammen.

Et hjerte som berører et hjerte

Er åpen for dialog og berøring.

La oss snakke ut om det.

Madagaskar-ill.