DRØM OG DIKT Poesi 2018-4 Side 1-8 *Sigve Lauvaas

DRØM

OG

DIKT

Poesi

2018-4

 Sigve Lauvaas

Nobel forlag

Side 2-8

TONE

Den tonen du gav meg

Er sterk som en streng

Og myk som ull.

Du gav meg en tone

På et sølvhvitt fat.

Du gav meg ditt hjerte,

Rolig og mild.

Du lengtet til stjerner

Og en blå melodi.

Den tonen kom nær meg,

Og gjemmer seg der.

I mitt hjerte er rom

For tonen din.

BARN

Barna var stjerner på himmelen blå.

De gav oss kraft til å leve.

De var som en vårblomst.

De kom, og de gikk,

Og reiste på veier og baner.

Barna lyser frem, som en stjerne.

Alle på hver sin måte.

De tindrer som blomster i hagen min,

Og vekker meg – med streif av sol.

De gir meg tusen bilder,

Som skrevet står.

De synger så lenge jeg lever.

  

MINNE

Minnes du våren på Lauvås,

Og en gjengrodd sti.

En torvmyr er bare et minne

Når fjellvinden drar forbi.

Alt skulle bare være som før.

Vi hadde det godt ved elva.

Og fjellet var en åpen dør

Til rikdom, og fine turer.

Sekken på aksla var ikke tung,

Og stillheten var som en pute.

I friheten kvitret fugler i kor.

De øvde seg visst til festen.

Minnes du veien til skolen,

Og barndommens dans.

Bak skyene er himmelen blå.

Og lyset skal skinne for alle.

GLAD

Den som har mistet en dyrebar skatt,

Blir aldri glad i livet.

Snart skal jeg reise til en fremmed strand.

Alene sitter mor i glaset.

Det er godt å vite, at dette skal skje.

En gang skal vi krysse en grense.

Lykkelig er den som eier et pass

Til det grenseløse livet.

  

LYTT

Hørsel. Syn.

Jeg er utvalgt å bli født.

Jeg hører den stille sangen,

Og ser barndommen i et syn.

Uforgjengelig liv. Et bilde

Lyser imot oss. Forvandlingen.

Timen er kommet.

Jeg så engler stige opp, og stige ned.

Jeg var ikke aleine.

Sjelen hørte til et helt orkester.

Jeg lyttet til koret.

Nærvær av de hellige gav meg tilhørighet.

Alder var ikke nevnt. Ufattelig,

Og alle i samme båt.

Den som ikke visste, skulle måles i ånd.

Vi var farget av livet og verden,

Men ble renset i lyset, og opphøyet

Som lyktestolper på veien til Jerusalem.

SOL

Midtpunktet i verdensrommet.

En skapende tro. Godhet, forvandling:

At vi skal bli lys i glansen av de helllige.

Småby, millionby og land

Opplever stråleglansen, og blir døpt.

Du er min sønn. Jeg har født deg i dag.

De bygger en kirke – høyere enn sol.

Den rekker i skyene, i fredens paradis.

Her samles alle troende ved nådestolen.

JUL

Nå er det juletid, og julestrid.

All verden gleder seg til jul

Og går i fakkeltog.

Vi går pilgrimsgang

Og synger høyt i kor.

For kongen vår er født i Betlehem.

Og det er kveld med måneskinn,

Og det er stjerneklart.

Da kommer engler i hvite klær.

Og en stjerne blinker over stallen.

Vi hører toner fra rommet.

All verden kan fryde seg.

I dag er født en frelser i Davids by,

Og hele jorden stråler av glede.

Hans navn skal være stort.

En evig konge er født til vår jord.

Fryd deg for hyrden og lammet.

SANG

Med sang og jubeltoner

Vi takker deg, vår Gud.

Du kom til dine egne,

Og fødtes i en stall.

Da tiden så var kommet,

Med frelse til vår jord.

Vi synger glad om barnet

Som gav oss håp og tro.

Se, Jesus, født i armod,

Er konge, bror og sønn.

Han kom til sine egne.

Velsignet være han.

HØYTID

Det er høytid i Guds tempel

Når julen ringes inn.

Unge, voksne, og oldinger vil lytte

Når barnekoret synger om Jesus, vår bror,

Som fødtes i Betlehem.

Det er høytid over jorden ved juletid.

Da blinker stjernene klart.

Og alle hilser hverandre med kjærlighet.

Vår konge, Messias er født, som skrevet står,

For å bygge et hus for oss.

EN VENN

En venn som dør,

Blir løst fra dødens bånd.

Men i lyset skal han oppstå

Som arving til Det nye Jerusalem.

De som er lemlestet på jord,

Vil finne legedom og fred.

Herren står den elendige bi,

Og åpner veien til livet.

Der vil englene prise det evige lyset

Som ble menneske, og bror.

Hver martyr, hvert barn i nød,

Skal reises opp i kjærlighet.

Ditt minne lyser klart i dag.

Forløst og fri skal du oppstå.

Guds fred. Velsignet være han

Som gav oss en åpen dør til paradis.

EN STEMME

Hvem drepte min bror,

Og hånte den evige,

Hvem pløyde jorden og samlet gull

For egen vinning,

Hvem glemte den første kjærlighet?

Du som er skapt i mitt bilde,

Kjenner jeg ikke mer, sier Herren.

Den som har blod på sine hender,

Må vaske seg ren,

Og hver hjertekrok må renses for slagg.

Du ble skapt til kjærlighet,

Men foraktet lyset.

Dine gjerninger var til ingen nytte.

Når kvelden kom ble det kaldt,

Og du glemte dine naboer og venner.

YDMYK

Vi kan ikke leve på overflaten:

Spise og drikke og være glad.

Vi må gå i dybden, kjenne hva som rører seg.

En dag må vi stå til ansvar.

Ydmyk må vi bøye kne, be om visdom

Og lys over ordet – så vi kan gå inn i dagen

Med frimodighet. Verden skjelver,

Men den som kjenner skriften,

Vet hvor veien går.

En skal ikke leve taus under en fane,

Men være som en lyktestolpe,

Og kjenne livet bak død og grav.

Da er en trygg og frimodig i tjenesten.

Og vi har land i sikte.

TAUSHET

Din taushet er gull,

Men ikke lett å forstå.

Usagte ord kan flyte på vann

Og følge med strømmen.

Taushet taler sitt eget språk.

Tvil og tro kan bøyes.

Dine ord vekker smil og tårer.

Men taushet i rette tid,

Er visdom.

KLOKKER

De eldgamle klokker kimer

Foran krybben i Betlehem.

Over hele jord høres budskapet,

At det er født en konge i Davids by.

I natt går gjeterne der omkring

Og speider hva som har skjedd.

Kirkene spiller fra høye tårn

Om barnet som er født.

Ditt folk pløyer ørken til åker.

Og slekten samles i Det hellige land.

Stamtreet vokser i styrke og kraft

Til Jesus kommer igjen.

Klokker over hele verden kimer

Til minne om en svunnet tid.

Da Jesus ble født i en liten stall

Ble døren åpnet til Paradis.

I dag inviterer vi til julefest. -

Fra fjern og nær høres barnekor.

De synger om underet som har skjedd,

At Gud ble født til vår jord.

Olav Garborg-ill.